Risør
Risør er den eldste, vakreste, best bevarte og mest komplette av byene i Aust-Agder. Den har sin egen uthavn, Tangen, i selve byen. Den har spennende trearkitektur fra alle tidsepoker fra barokken til idag. Ikke minst har den en enestående beliggenhet – ytterst ved havet, bare skjermet av en tynn rad av holmer og skjær. VICTOR D. NORMAN
Risørs beliggenhet gjorde den til en naturlig uthavn for hollandske skuter for 500 år siden. Noen var på vei til østersjøen og søkte ly her i dårlig vær for å unngå den farlige danskekysten. Andre kom for å kjøpe tømmer fra bøndene innover langs sandnesorden og søndeled- orden. Etterhvert utviklet stedet seg til en liten hollandsk koloni. Den første bebyggelsen skal ha blitt anlagt rundt 1570, sannsynligvis på Tangen. Fra da av gikk det raskt. Allerede i 1600 var skipstrafikken i Risør dobbelt så stor som i den eldre nabobyen Kragerø. I 1647 fikk byen egen kirke, og i 1723 fikk den bystatus på samme dag
og i samme brev, som Arendal. På slutten av 1700-tallet var den en av de største sjøfartsbyene i Norge. skog og sjøfart ble det økonomiske grunnlaget for byen helt opp mot våre dager. Det ble mye trelast, mange skuter, og etterhvert også både treforedling og møbelindustri. Først og fremst ble det imidlertid mange sjøfolk. Ikke i noen annen sørlandsby har de utgjort så stor andel av befolkningen som i Risør. skal du utforske Risørs sjel, må du derfor kombinere en handletur i sentrum med en spasertur på Tangen.
Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, da Risør fikk sin nåværende stavemåte.
I nederlandske kilder er Risør kjent som Oosterrijsen, et navn som brukes senest i 1621.[1]
Historie
Ladested, 1600-tallet
I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.[2] På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. [3] I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal.
På 1600-tallet var det ei viss utvandring til Nederland fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i Amsterdam som oppga Oosterrijsen som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.[4]
Kjøpstad, etter 1723
Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, Flekkefjord, Mandal og Risør lov til å slippe denne boplikta. [5] I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra Kristiansand som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. [6] Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.[7]
Kristian Lofthus, en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i Vestre Moland ved Lillesand.
Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.[8] Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.[9] Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.[10] Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.[11]
Utvandringa fra Risør til Amerika var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via Kristiania. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.[12] Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.
I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.[13]